Rebolting

Bultarna på Kamelveggen behöver nog ses över, men mer akut är bultarna på "Overhengende fare", några av dem känns inte speciellt trygga.

Hvordan boltene "ser ut" på overflaten behøver ikke bety noe for soliditeten. Longlife-bolter er konstruert for nettopp long life. Hvis det skal reboltes hvert 10-15 år blir det fort stygt. Tipper 50-60 år er normal holdbarhet på ekspansjonsbolter. Og over 100 år på limbolter.

Helt enig at man ikke skal overdrive rebolting av klatrefeltene. Jeg flere ganger tidligere sett overflaterust, uten å bli bekymret av den grunn. Imidlertid synes jeg at boltene på Kamelveggen (de eldste rutene) og Buestrengen ser virkelig dårlig ut. Toppfestet på Buestrengen er i alle fall tvilsomt..... I tillegg synes jeg at noen av bolteplasseringene (i selve fjellet), særlig på Buestrengen, ser dårlige ut.
Kan noen med god erfaring/kompetanse i bolting gjøre en vurdering av boltene på disse rutene? På forhånd takk!

Boltene på Buestrengen er såvidt jeg husker Longlife. De vil aldri komme ut, ikke før stammen er gjennomrusta. På ankeret burde det derimot settes en bolt på oversida av risset istedet for å bruke den gamle bankebolten der. Men bevares, den holder sikkert i flere tiår til den og.

Jeg har snakket mye med folk som kan med bolting, og fått vite at ekspansjonsbolter satt for nå ca. 20 år siden nesten burde byttes uansett. Generelt kan 10-15 år gamle ekspansjonsbolter være utskiftningsklare. Ekspasjonbolter satt i dag kan holde i 20-30 år før de blir dårlige. Limbolter satt i dag holder 50-70 år (derfor viktig at de settes så det ser fint ut).

Okey. Men hva er argumentet for utskiftning etter 20 år? Tilfeller av at moderne borebolter har kommet ut av festet er vel stort sett bare registrert der det er dårlig fjell, som på Hell. Gamle 80-talls bolter som ikke var syrefaste har nok blitt fjernet de fleste steder, da de raskt gikk i rust, men i Tromsø er det vel så og si utelukkende Stokstad-bolter som er blitt brukt. På Buestrengen er det bare å teste et par av boltene og se hvor mye kraft som trengs for å dra de ut.

Eksempel på bolt som har knekt (gjennomrustet) og hvordan den så ut fra fremsiden. Stokstadbolt fra jøssingfjor satt i 1994. Se link fra brv sine sider: www.brv.no/postmann/dbase/bilder/KnektBoltJøssingfjord.pdf

Unntaket som bekrefter regelen? Betyr ikke dermed at alle Stokstadbolter fra 90-tallet er modne for utskiftning. Interessant nok ingen synlig overflaterust på bildet, kan det ha vært produksjonsfeil, dvs dårlig stål i et visst parti med bolter? Det mest logiske er vel uansett å teste de gamle boltene grundig før man evt går i gang, og dernest benytte limbolter til rebolting.

Enig i at det ikke betyr at alle er klare for utskiftning. Bildet var for å si at det kan være svært vanskelig å se fra fremsiden. Boltene bør testes og undersøkes, og rebolting bør gjøres med limbolter. Håper klubben starter arbeidet før det har gått for langt tid :-)

Hei & H!
For ca ti år siden kjøpte klubben inn et femtitalls Fixe-bolter som i ettertid viste seg ikke å være av syrefast stål. Disse har gullfarga hengere og ble såvidt jeg husker brukt på Infinita Tristeza (inkludert det øvre ankeret, som nå er anker på Diddy) og Orange Mécanique. Under liming på Kjøla la jeg merke til at den ene ankerbolten på sistnevnte rute allerede var skifta ut, og at den andre var svært rusten. Ergo bør disse rutene ha høyest prioritet ved en reboltingsdugnad.
Resten av gullboltene tror jeg ble brukt opp på p4-feltet i Lysfjorden, passende nok...

Jeg tror vi kan det rolig når det gjelder boltene på Buestrengen. Longlife er nettopp det. Toppfestet er som det er. Bankebolten ble sjekket i fjor, og da ble slyngen byttet ut. Vil anslå at bankebolten har tilnærmet lik levetid som en borebolt, og den er dessuten lettere å se om er god eller ikke da mer av godset er synlig.

Jeg satte nye bolter på to ruter på øvrefeltet på Grøtfjordklumpan i sommer. Begynte på "Siste Skrik" også, men gikk tom for batteri. Forøvrig vil jeg tro at boltene der holder plenty en god stund til, og det samme gjelder camelveggen. Men ja, det er helt klart på tide å begynne med litt rebolting her og der. Reboltekomiteen består mforeløbig av undertegnede. Hvis noen har lyst til å lime litt så ta kontakt med meg (tkk"at"tromsoklatring.no)

Vaktmestre - foren eder!
Kom dog i hu at liming lett kan bli noget sølete. Serieliming er å foretrekke når man setter i gang. Den eneste ruta jeg kommer på i farten som har litt tvilsomme Stokstadbolter er Tungebåndet, men det er mest pga venstrehåndsarbeid (Igesund jumarerte nok med høyra da han bolta på led). Lim er helt klart tingen her. Ellers har vel Sjamanen og Steinbiten (satte ny tredjebolt her i 2005 uten å fjerne den gamle) bolter av gammel type med hylser og skruer som er verd en nærmere kikk.

Når det gjelder toppfestet på toppen av buestrengen er den ikke helt utlignet med den slyngen som er der pr. i dag. Dvs at hvis bolten skulle ryke, vil bankebolten få rykkbelastning. På en så populær rute hadde det vært greit med et solid anker.
Jeg ser at det blir nevnt at boltene på buestrengen skal være av en kvalitet som skal vare veldig lenge. Det ser imidlertid ut som om det er noe hult/ujevnt fjell bak flere av boltene på Buestrengen, noe som igjen gjør at vannsig kan komme inn og skade bolten. Boltene ser ikke helt bra ut.... Dette ville ikke ha vært noe problem med en limbolt. 
 

Hvis noen skal rebolte noen av rutene, hadde det vært hyggelig om avstanden mellom boltene kunne bli noe redusert..... Mange av rutene i Tromsø på 6er tallet har såpass langt mellom boltene at det ikke akkurat frister med et fall.... Dessverre innebærer dette at det blir alt for mye topptauing på utendørsfeltene i Tromsø, i stedet for at folk kan lede litt mer opp mot graden sin, også på de lette gradene. 
Med denne avstanden mellom boltene, kan man bare tenke seg hvilke konsekvenser et eventuelt boltebrudd kan få....

The classic Ravnereiret...?

 Dette handler jo også om hvordan folk som er på besøk opplever sportsklatring i Tromsø. Om vi vet at bankebolten på Buestrengen er bombe, behøver ikke det bety at enhver klatrer når samme konklusjon. Et annet eksempel er ravnereiret. Der har jeg selv sett besøkende stå lenge på toppen av svaplata på Ravnereiret og ikke nå opp til bolten, selv med ekspresser hengende i. Et fall der er ingen trivelig affære, enten man kommer fra Ravnens Flukt eller ravnereiret.

Sånn som jeg ser det er det ingen argumenter for å ikke sette en ekstra bolt i toppfestet til buestrengen, eller flere bolter på ruter som ble boltet da festene var selvfinansiert. Om en bolt her og der gjør at flere føler seg trygge på og har glede av sportsklatringen på kvaløya så er det bare å kjøre på. Innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig.

Hvor mange er det som har kompetanse til å bolte i Tromsø for tiden? Hvis det ikke er så mange som kan det/orker å gjøre det for tiden, hadde det kanskje vært en ide med et kurs i bolting så nye generasjoner kan lære og bidra til å få rebolta en del av rutene rundt om i Tromsø? . Jeg tror at det er mange som kunne tenke seg litt mer hyggelig avstand mellom boltene.....
P.s. Kan det være en ide å bruke limbolter når rutene blir reboltet? 

For dem som er interessert i diskusjoner rundt rebolting i andre klatreklubber, har Tindegruppa(trondheim) en debatt gående angående et boltebrudd i Korsvika for noen år siden. 
http://www.ntnui.no/tindegruppa/
se "møteplassen"