Nye startbolter på Camelveggen på Grøtfjordklumpan

Bra tiltak! har stussa på ruta ytterst til ventstre på Cornflakes tidligere og opplevd at folk har trudd det var bare sport, og blitt lettere skeptisk til den lange avstanden mellom et par av boltene. det er vel bare et kort riss som er ment å sette kiler i der så vidt jeg husker.

Bra jobba. (Fjerner noe av min egen dårlige vaktmestersamvittighet. Men vaktmestre rekker som kjent ikke over alt, da kaffen koker ganske ofte.)
Litt historie:
Camel- og Cornflakesveggen var det første som ble borra opp på Kvaløya, ca 1990. (Fotnote: Utrolig flotte ruter. Lett sport på granitt blir ikke bedre.)
Nevnte rute til venstre på Cornflakesveggen - Crispi - var dog et eksempel på misforstått mix-klatring. Mellom de 6 boltene på ruta var det lagt opp til én kileplassering. (Lokalhistorikerne er her noe uenig om dette var et resultat av mangel på bolter, dårlig råd eller datidens krav.) Ruta har dog vært mulig å bestige uten denne kilen (hvis plassering heller ikke er opplagt) og likevel unngå bakkefall, men i overkant psykende for sportsklatring på grad 6-.  Ankeret på denne ruta står langt inne på hylla, men Ben satte noen år senere to bolter langs eggen i toppen slik at man kan linke opp til ankeret på Cornflakes - en klar forbedring. Han glemte derimot den manglende bolten midt på ruta, i likhet med senere vaktmestere. Gledelig at dette nå utbedres.
En mix-ruta av en helt annen karakter er Hoffmeister jr. Her sikres første halvdel på bolt, før man kommer opp i et lekkert riss som spiser hva det måtte være av sikringsmidler. Også denne ruta lar seg lede med et langt runout fra siste bolt, men da nærmer man seg yttergrensen av komfortsonen. Ruta er derimot et skoleeksempel på mix-genren. Først bolt, så kiler, i to distinkte etapper. (Noe man også tydelig ser fra bakken uten å ha bladd i føreren - i motsetning til Crispi.) På slutten av nittitallet og begynnelsen av det nye milleniet ble det heftig diskutert om mix-ruter lenger hadde livets rett. Et argument som hever seg over det tradisjonelle dogmet om å kilesikre der kilesikres kan er at dette er en perfekte rute for å lære seg å legge egne sikringer på led, da bolten under fungerer som back-up. Dette er dog den fineste og lettest tilgjengelige 6- ruta på øya, og ville antakelig vært ledet mye mer med bolter helt opp. Men denne veggen er ekstremt tilgjengelig for topptauing. Ergo blir den mye klatret uansett grad av tilrettelegging. Jeg vil derfor applaudere fastkilene som et samvittighetens mellomrom.
Hva gjelder Camelveggen forøvrig er det på sin plass å minne om at alle rutene originalt startet med å klatre opp til første bolt, som var felles  - og så videre opp hver enkelt linje derfra. Dette var upraktisk når mange skulle lede samtidig, men gir derimot den mest interessante linjeføringa og beste klatringa.
Camel Uten kommer først til sin rett om man gjør dette, samt ikke går ut på hylla til venstre for veggen midtveis. Da snakker vi klassisk 6+.
Dette kom klart fram i den gamle sportsføreren til Ben og Svein, men i liten grad i Kvaløya Selected. Selv minnes jeg første gang på Camel uten, med hårreisende blokketravers i starten, friends i risskaminen og nær sagt rutestart fra hylla og opp. Etterpå skjønte vi tegninga.
Vil derfor også applaudere de supplementære boltene her, men de som vil være trofaste mot historien (og originalgradene...) er herved gitt nødvendig bestigningsinfo.

P.S: Amadrillosvaet (er det lenger noen som går denne?) har en kort naturlig passasje i toppen. Etter min pragmatiske oppfatning ville det her være greit med en retrobolting.

Planen for Amadrillosvaet er i hvertfall å få borret et snufeste under kanten, så man slipper å rapellere fra den litt pjuskete bjørka som står noen meter inne på hyllen. Retrobolting vil kunne vurderes.

Kan forresten anbefale denne ruten, mener å huske at den var flott.

Var og klatra på Camelveggen i lett sommerregn i går og fant en kile liggende på bakken under veggen. Kilen er en av de som er tenkt som faste kiler i Hoffmeister jr. Tatt i betraktning vaktmesterens utmerkede kompetanse i plassering av kileformede sikringsmidler i dertil egnede riss, er det betenkelig at den ene kilen etter bare en uke har falt ut av veggen. Selv om kilene settes inn av flinke folk er det altså god mulighet for at de vill falle ut etter en tid som faste kiler.

I fjellet er det vanlig å vurdere alt av sikringsmidler en finner på ruta før det brukes. Men på et sportsklatrefelt, og spesielt på en relativt moderat vegg som Camel, kan det ikke forventes at de som klatrer der er i stand til å vurdere dette.
Derfor mener jeg det ikke er en god ide å ha faste kiler på ruta. (Selv om siste bolt på ruta er såpass høyt opp på ruta at et fall fra toppen sannsynligvis ikke går i bakken om kilene skulle poppe.)

Jeg mener forøvrig at også denne ruta bør boltes helt opp. Det er satt 5 bolter allerede på ruta og det vil være tilstrekkelig med to til for å sikre ruta fullt ut på bolter. De eneste mix rutene som etter mitt skjønn har livets rett er de som har noen få bolter for å binde sammen de kilesikrede partiene (som f.eks. Amerikalinjen rett rundt hjørnet for Camel). Dersom ruta stort sett er boreboltsikret bør den være, nettopp, boreboltsikret. Og det helt opp. 

Forøvrig all honnør til den selvutnevnte vaktmesters initiativ og utførelse.

Bare for å kommentere naturlige sikringer.
Er de riktig satt kommer de ikke ut "av seg selv", gjennom vær og vind.
Enten er de dårlig plassert, noe jeg aldri kan tenke meg, eller så er den opplagte forklaringen at de har fått vedvarende sideveis belastning ved topptauing, som forekommer når topptauet er klippet innom sikringene og ankeret står litt til siden (og/eller langt ut - ved overheng) for disse.

Derimot så har det vært diskutert på pauserommet (a.k.a. arbeidsplassen) til nye og gamle vaktmestere om ikke de to miksrutene på Debut-veggen burde helboltes, i tillegg til Amadrillo (samt the long forgotten Crispi). Såleis  burde kanskje Hoffmeister besudles i samme slengen.
På en annen side: dersom de faste kilene popper mens noen leder vil det jo være brillefin falltrening! 
(Og så kan man chille ned med en Hoffmeister, subsidiært en Camel med, etterpå.)

Jeg vet ikke hva jeg skal si eller mene om kiler som detter ut. Det eneste jeg vet er at jeg hoppe og hang i den og konkuderte med at den var velplassert og trygg.

Hva mener dere der ute omd ette? Camelveggen må jo være en av de mest brukte veggen i Tromsø. Kom med innspill.

 "De eneste mix rutene som etter mitt skjønn har livets rett er de som har noen få bolter for å binde sammen de kilesikrede partiene". sitat eskil tor, ovenfor.

Jeg er generelt sett enig e denne kommentaren og mener den kan stå som en førende retningslinje for bolteetikk.

Det er ingen god opplevelse for trygghetssøkende (?) klatrere å tro at de gir seg i kast med en boltet sportsrute, for så å oppleve at de burde hatt kiler og kammer og matpakke med seg i veggen.

Tja.
Ikke for å kverulere, men her lukter det en smule negativ holdning til kileklatring.
Dessuten er det vel en svært sjeldsynt affære at noen går på en rute totalt utvitende, uten å ha sett i føreren først eller verbalisert med noen andre som kjenner til ruta. Derimot er det en kjent sak at matpakkesyndromet (løs/treg mage, alt etter som) oppstår på Crispi, da det tilsynelatende ser ut til at man klarer seg uten kiler til tross for at det står mix i føreren.
Men som nevnt, Hoffmeister faller saktens også i retrobolte-kategorien, tatt i betraktning dens sentrale beliggenhet på Camelveggen. 
Nydelige mix-ruter som forsvarer sin status er derimot Christians testamente og Gi Alt.
Vil dessuten påpeke at samtlige kileruter på Klumpan er i Baugen-klasse. Eksempelvis den undervurderte Gje Faen. Like ren, fin og luftig som Stjernedans.

 
Nå er det bare én kile igjen i risset på Hoffmeister jr.