Hollenderan - rutebeskrivelser

Hollenderan - rutebeskrivelser.

Om opplysningene: Førstebestigere (og evt. dato) der det er kjent; graderinger stort sett i hht. førstebestigerne, helhetsgraderinger, cruxgraderinger og evt. taulengdegraderinger går litt om hverandre.

Sitatene (i kursiv) stammer fra kilder av varierende karakter - men vi antar det stort sett vil være førstebestigerne som må klandres.

Utstyr: Der ikke annet er oppgitt, er det vanlig å ha med 1 - 2 serier nøtter i de vanlige størrelsene, samt kamkiler, hexer e.l. i størrelser som tilsvarer friends nr. 1 - 3. Enkelte steder kan små, fleksible innretninger være aktuelt, og på noen få ruter større ting (dette er stort sett oppgitt i teksten).
 

Topper:

 

MELKETIND

  1. Helmelk. Hank Levine og Dag Kolsrud 18.7.79. 2 tl, 6-, 4-. Innsteg i tydelig banandieder (6-; lettere start til høyre). Brutte formasjoner mot toppen (4-).
  2. Skumma kultur. Hank Levine og Dag Kolsrud 18.7.79. 2 tl, 6-, 6+. Start på pillartopp, opp langs stort dieder og travers ut til dårlig stand ("men svært egnet til fotografering"). Tilbake i diederet, gjennom utpsykende takoverheng med store og gode handtak (6-), videre opp diederet, ut i en vanskelig svatravers under neste tak (6+) og til topps. "Snev av alvorlighet?"

STYRMANNSTIND

  1. Supertanketom. Rune Myreng og Sjur Nesheim 16.8.86. 4 tl, 5/A1. "Stort sett jamn 5-rute. 1. tl er hard og står ikke i forhold til resten. Det kan gjøres et lettere innsteg lenger mot høre. Ruta er flott! Behagelig anmarsj og Hollenderans letteste retur!"
  2. Vakuum & tang. Lisbeth Indrevik og Stein Tronstad 8.8.93. 4 tl, 4/5-. "Bortsett fra siste, halve taulengde, er det meste morsom, relativt lett klatring i fint fjell. Ruta går på Styrmannstind, i den veggen du så vidt ser toppen av fra hytta, og kan utfordre de fleste utvekstene på kroppen. En inspirert Indrevik fikk faglige assosiasjoner."
  3. Vindens gang. Sjur & Håvard Nesheim 20.7.85. 50m, 6/6+. "Vindens gang går i Hytteveggen - en liten oppdagelse 5 korte minutter fra hytta. Bratt m/riss. Alt du trenger."
  4. Toppveggen.

VÅGSTIND (Midnattsolveggen)

  1. Originalrute. Håvard Nesheim og Svein Smelvær juli 1978.
  2. Midnattsolrisset/Snekkerns Rock'n Roll. Arild Meyer og Tim Hansen 11.6.86. 1 tl, 7-/A0. "Råbratt håndjam - først 90o - 100o, etterpå "bare" 90o. Masse friends!"
  3. Grynt. Arild Meyer og Tim Hansen 11.6.86. 4 tl, 6/7-. "De to første taulengdene nydelig finger- og handriss."
  4. Grisepatruljen. Arild Meyer og Thorbjørn Enevold 28.5.86. 4 tl, 6+. "Til høyre for godt synlig kjempedieder. Fire taulengder i fast, fint fjell, den første meget bratt. 1 time anmarsj, noe utsatt. Retur 3 rappeller ned til høyre, så langs gresshyller. Ruta ble døpt "Grisepatruljen" mot én stemme."

BREITIND

  1. Jegerribba.
  2. Sørpillaren. Sjur Nesheim og Sigmund Spjelkavik 30.6.79. 200 m, 3 (4). "Lys, fin granitt, lett klyving, gode sikringsmuligheter. Anbefales på det varmeste for nybegynnere, evt. som rask kveldstur fra Tromsø."

ZAPFFETOPPEN

Zapffetoppen er den høyeste av Hollenderan med sine 1016 m.o.h, en skarve meter lavere enn sin bror i vest, Store Hollendaren. Første gang besteget av Peter Wessel Zapffe og M. Mack i 1926. Normalvegen går opp nordøstflanken fra toppen av Lanternerenna.
Retur ned langs Zapffeegga er mulig; 3 rappellfester er montert (se oversiktsskisse).

Vestryggen og Vestveggen

  1. Løst i lag. Lisbeth Indrevik og Stein Tronstad 27.6.92. 4 tl, 3/4. "Ruta følger pillaren; morsom klatring, om enn løs i 3. taulengde. Sistetaulengden er uvanlig luftig og fin til såpass lett klatring å være. Anbefales til alle som er på jakt etter noe på nivået mellom Zapffeegga og Vårrusen."
  2. Zett vest. Vinterrute; Magnar Osnes og Stein Tronstad 13.3.92. 4 tl snøis + is inntil 80o fulgt av en travers inn i renna og ytterligere en istaulengde.
  3. Vesterveg. Bent Svinnung, Arnstein Myskja og Kristian Flovikholm 2.8.86. 3 tl, 5/5+. Vakker klatring i kveldssol. Innsteg ved bunnen av pillaren; følg Zapffeegga til den blir bratt, derfra ut til venstre på grusen.
  4. Rett vest. Jørgen Sundby og Bent Svinnung 9.8.86. Vanskeligere variant til 1. tl på Vesterveg, 6/7-.
  5. Svarte får.

Sentralt område

  1. Zapffeegga. Peter Wessel Zapffe?
  2. Stiv kuling. Vinterrute; Jon Voll, Sam Pedersen, Rune Sundelin og Sjur Nesheim 23.2.92. "Gode forhold - mye is på klippen og hard snøis i renner. Isskruer unødvendig - klippesikringsmidler. Anbefales på det kaldeste."
  3. De elendige. Magnar Osnes og Anne Guri Weiberg Aurdal 28.6.83. 3 tl, 6-, 4+, 5-. Varianten Svake mennesker i 1. tl: Bård Krane og Reidar Ernstsen 7.6.86, 6. "Følg risset til h for De elendige helt opp til like under cruxet på D.E, deretter en travers mot v og resten som D.E. Stor fordel med Grande Biceps."
  4. Ytterligere en variant i diederet mellom disse, best. ukjent, 6+.
  5. Svaet, 3 navnløse ruter (omtalt som hhv. venstre-, midt- og høyreruta). Felles for alle tre er at de byr på til dels luftig og meget flott klatring.
    Midtruta: Arild Meyer og Magnar Osnes 20.8.85; 5-/5. Gått med direkte start opp til svaet, 6+. En vanlig variant er å traversere inn fra "døra" langs "fotlista" på Svaet (5), meget luftig og en smule psykende fordi man får noen meter ut uten gode forankringer...
  6. En atkomst v/Anne Fyhn og Heidi Hanssen 21.7.85: "Første diederformasjon til venstre for bunnen av slukten, nydelig 4'erklatring opp flakriss ca 30m. Deretter rundt et hjørne, opp et lite sva på kanten av slukta. Slukta krysses og vi nådde opp under svaet."
  7. Sorte orm. Are Mellem og Dag Robert Eriksen 1.6.86. "Ruta kan fungere som perspektivstiller for en litt uerfaren person som ikke skjønner alt av ord i en fører. Ruta berører alle begreper (f.x. våt, sleip, glatt, løs, taudrag, steinras, vegetert) på en meget illustrerende måte."
  8. Navnløst dieder til v. for slukten under Storsvaet ("til sammen 4 tl fin 4'er-klatring")

Første tl av De elendige er den fineste - og vanligste - vegen å ta opp til Svaet, ettersom rutene rett under dette er nokså grumsete. Etter 1. tl på De elendige traverserer man 20 m til h mot "døra" i underkant av Svaet.

Sørøstryggen og Kjølsvinet

  1. Sterk storm. Vinterrute; Stein Tronstad og Magnar Osnes 15.3.92. 3 tl 60o - 90o is/snøis + vassing; klyving ut til Zapfferenna.
  2. Grisungen. 4 tl, 6.
  3. Bananrisset/Banana split. Arild Meyer, Tim Hansen, Ingun Raastad 7.7.86. 4 tl, 7-, 5+, 6, 6+. Kan kombineres med Perler for svin. Bratt, fin klatring.
  4. Perler for svin. Bent Svinnung og Stein Tronstad 3.8.86. 4 tl, 6-/6, 1. tl 5-. "Veggen opp til kaminen er knall - men tung, småskiver og riss. Kaminen er delvis bra, delvis en studie i lausblokker og grums! Perla er startrisset opp til 1. standplass."
  5. Kundalini. Mårten Blixt 29.6. - 2.7.94. 3 tl, A1/A2. "En väldigt brant tur, tyvärr med en del inslag av lösa block. Fribestigning får för min del vänta till en varmare, torrare dag med bättre psyke. +2oC, sludd och regn - varma sommarhälsningar!"
  6. Marssvinet. Magnar Osnes og Stein Tronstad 14.3.92. "25 meter med rissklatring og Firé i solsteiken var ein herleg start på klippesesongen. Litt tidleg og derfor ein del henging på mellomforankringane (A0), men lenger utpå våren burde dette bli ein klassikar på 6 - 6+ - nivå."
  7. Svinestien. Magnar Osnes og Ivar Folstad (1986?)

KEISINGEN

  1. Glidelåsen.
  2. Hollandeisa(?). Jostein Bønes og Ove Skjerven 20.6.76. "Morsom og variert friklatring. Godt fjell, men litt løst på hyllene i den gule granitten, litt grodd i de 3 øverste taulengdene. OK i tørt vær."

LANTERNA/TOLLEPINNEN

Førstebestigning av toppen ukjent. Returen går ned Lanternerenna. Seint på sommeren går dette greit, sjøl om renna er litt "osjat". Tidlig på sommeren kan det derimot være skummelt på svasko på grunn av hard sommersnø i renna.
 

  1. Tollepinnen. Arild Meyer og Sjur Nesheim 30.8.81. 2 tl, 5+. "Innsteg på diger blokk rett til v for spisst dieder/kamin. Luftig og bratt 5+-klatring, 2. tl i layback på eggkanten. Nydelig!"
  2. Lanterna. Arild Meyer og Sjur Nesheim 2.8.76 (Vinter: Magnar Osnes og Christian Korvald 24.3.86). 6 tl, 4/5-. Klassiker; bratt, flott og middels vanskelig friklatring i stort sett meget godt fjell (noen løse blokker i 4. taulengde).
  3. Variant i 4. tl?

STYRHUSET

Førstebestigning ukjent. Returen er lang fra rutene nærmest Baugen; vanligst er det å gå over toppen, bak Lanterna og ned Lanternerenna (se under Lanterna). Fra rutene nærmest Baugen blir det et stykke med klyving oppover mot toppen.

  1. TUB. Arild Meyer og Sjur Nesheim 30.8.81. 5 tl, 5/6+. "Ruta starter litt til høyre for den markerte risslinja midt i veggen og ender i et markert dieder sperra av et tak. Ut taket med deg og opp til høyre! Overraskende luftig og jævla flott klatring, riss og dieder. Ett pkt. 6+ i 1. tl, førstemann psyka ut i det grunne fingerrisset og brukte en friend nr 1 teknisk. Femte taulengde må seiast å vere cruxet, utruleg luftig og bratt klatring på 6 til 5 ut under taket. Ruta heter "TUB" etter våre skrallende, hese host og snørrete åsyn oppi ruta. TUB kan dessuten tolkast som "Tøffest Utenom Baugen".
  2. Astma. Arild Meyer og Jørgen Sundby 3.9.88. 5 tl, 6+/A1. "Ruta følger pillarkanten rett til høyre for TUB. Markert dieder i nest siste tl ses tydelig fra innsteget. 3. tl er tung! (Handjam). 4. tl i fri blir truleg 7- eller meir. Grav det tynne fingerrisset reint for blåklokker og mose! Ta med godt med småkiler og små friends."
  3. Havblikk. Magnar Osnes og Bjørn Arntsen 5.8.88. 6 tl, 5/7-. "Ruta er mykje mindre bratt enn det ser ut til frå hytta. Den mest markerte formasjonen er risset i 4. tl, ta sikte på dette! Den fine klatringa startar i 3. tl med dieder/tynt riss, men både dette og 7- -risset i 5. tl kan lett omgåast med 3(?)-klatring, slik at vanskegraden kan reduserast til 5/5+. Ruta kan anbefalast - kveldsol! Har markert ruta på bilde nr 4 i fotoalbum."
  4. Tango Tare. Tom Pedersen og Magnar Osnes 26.5.80. 6 tl, 4+/5. Bratt, fin klatring de 4 første taulengdene. Innsteg ved einerbusk; ta sikte på det markerte svaet m/riss. Ruta følger de slake S-linjene opp mot svaet. Svaet og Ørnenebbet er godt synlig fra morena (men ikke fra hytta).
  5. Bratt front. Jostein Bønes og Sjur Nesheim 11.7.76. 10 tl, 4 (5). "Fast fjell og fin klatring" etter 70-tallets standard; seinere taulag har ytret seg noe mer forbeholdent... 4. tl er interessant.
  6. Nacht und Nebel. Stein Tronstad og Bjørn Arntsen 27.8.89. 4 tl + klyving mot toppen, 6+. "Starta i god og varm ettermiddagssol og avslutta under rød nordhimmel og blank fullmåne, langt over et prosaisk tåkehav. Ruta følger profilen av Styrhuset, nokså nøyaktig slik den ses fra hytta. Den går altså der Bratt front burde ha gått, og har følgelig fått navnet Nacht und Nebel. Cruxtaulengden er den 3. - midt i fronten av pilaren. Ellers er 1. tl fin og taket i 5. finurlig. Flere varianter er mulige, og kan anbefales."

BAUGEN

Toppen ble besteget 1. gang via Vårrusen (sd) i 1976. Mest bekvemme retur er utvilsomt rappellruta langs Gallionsruta (kjettinger). Lengste enkeltrappell er ca 43m. I alt 6 rappeller tar deg helt ned; alternativt kan man gå av etter 4 og klyve den siste biten ned til skaret ved fortoppen (enkelte passasjer her kan være litt utsatt). Alternative returer går ned Baugenrenna (mellom Baugen og Styrhuset), eller over Rormannen. Svein Smelvær hevder greieste variant går ned renna i retning Masta, men enkelte andre har sine tvil... (Anne Fyhn 23.7.85: "2 rappeller hvorav 1 slak og kronglete med gode sjanser for taukiling. Returen tok 3 timer og anbefales ikke.")

Sørvestveggen

  1. Venstreruta. Jan A. Ingulfsen og Bjørn Arntzen 19.8.78. 5 tl, 3/4. "Fin klatring i fast fjell" - formodentlig etter 70-tallets standard...
  2. (100-årsruta). 100 år til neste gang...?
  3. Overbittet. Dag Kolsrud og Are Mellem juli 1982. 3 tl; 5+, 6, 5. "(Til v. for Kniven) Start opp lyst, gult fjell av beste kvalitet. Følg riss i 45 m til hylle knappe 10 m under venstre kant av trappeformet takoverheng. 2. tl følger dobbeltriss opp til taket, 6'er-travers et skritt til høyre. Kamin opp til siste trinn i taket, ut til venstre og opp riss til stand. Meeeget spesiell taulengde. Siste lengde opp riss og diedre. Avmarsj på gresshyller til venstre inn i snørenna."
  4. Kniven.
  5. Grax. Håvard & Sjur Nesheim 13.7.85. 250m, 6+/7-. "This is not America, but this is Baugen. Felles 3 tl med Ragnarok, dernest opp lange diedre; en del eksotiske passasjer under overlapp mot toppen. Flott linjeklatring med stigende vanskelighetsgrad. Interessante taulengder på slutten, mot høyre under overlappen med et crux helt på slutten." En variant med utsteg lenger mot venstre (Arnstein Myskja og Mette-Kristin Øverbø, juni 1989) antas å være letteste rute i Halvmåneområdet.
  6. Run Amok. Tim Hansen og Halgeir Nyheim 17.8.86. 6 tl, 6+. Variant av Ragnarok. "En nydelig RUTA!"
  7. Ragnarok. Hans Christian Doseth 24.7.80. 5 tl, 5/A2. "Ruta velger den første, naturlige linja til v for Halvmånerisset og går nesten rett opp mot et tynt riss som går gjennom Halvmånen. Fin klatring, lettere enn Halvmånerisset bortsett fra 4. tl."
  8. Halvmånerisset. Håvard Nesheim og Svein Smelvær 22.7.78. 7 tl, 5/6+. (Vinter: Edly Grape og Ivar Olsen 6. - 7.3.81, "m/snyfokk siste kvelden".) Klassiker. "Litt til venstre for midten av Halvmånens øvre del går eit markant, nesten vertikalt riss. Dette er det eigentlege Halvmånerisset, som ruta har namnet sitt frå. Ruta går, med berre litt slingring, i loddlinja til sjølve Halvmånerisset.
    Ruta må kunne karakteriserast som spesielt fin: Den har ei elegant linjeføring, er bratt og byr heile vegen på svært flott klatring utan daudpunkt, har gode standplassar, gir rom for solide mellomforankringar, og går i fast og reint fjell.
    "
    Svein tilføyer: "Vanskegradane i parentes stammer frå Dag Kolsrud. Sommaren 1979 gjekk han og H. Levine heile ruta i "fri" med kalk. Dette var første gongen kalk vart nytta på Kvaløya. Det var venteleg også den siste!")
  9. Måneferden. Dag Kolsrud og Are Mellem juli 1982. 4 tl à 50 m; 5, 6, 6, 7-. "Flott og relativt lett (!!) friklatring mellom Svart hav og Halvmånerisset. Starter med 2 tl opp til hylle til høyre for Skuggediederet. Opp diedere og inn i Halvmånerisset. Siste tl ut til høyre og opp et 50 meters fingerriss (som Svart hav følger knappe 10 m av)."
  10. Gemini. Dag Kolsrud og Are Mellem 20.7.82. 5 tl; 5, 6+, 7, 6, 7+. "Mye hard klatring, bratte riss i halvmånen. Start like til venstre for Svart hav; følger diederlinja som går i siktelinja ned fra venstre tvillingriss i Halvmånen. 1. tl (5) nydelig klatring; dieder, hjørne, riss. 2. tl (6+) flott, vedvarende klatring med lite hvile, opp til tvillingrissene bl.a gjennom to diedre som begge slutter i takoverheng. 3. tl opp venstre tvillingriss (7), opp til høyre, riss (6(+)) som går inn i bunnen av Halvmånediederet (dvs. Svart hav). 4. tl fra bunnen av Halvmånediedret ut til venstre rundt hjørnet, fingertravers (6(-)) og opp hyllesystemer i veggen. 5. tl kan følge sistetaulengden av Måneferden, 50 m fingerriss (7). Nydelig rute som kan gjøres til ca 6+ hvis man "lurer" litt."
  11. Svart hav. Sjur Nesheim og Bent Svinnung (1. fribest. Hans Chr. Doseth og Tom Pedersen i juli 1981). 300m, 5+/7-. Elegant.
  12. Flygende Hollender (&Ikaros). Sjur og ? (1. fribest. Eva Selin og Anders Lundahl 3.7.82). 300m, 6/7+. Flott linje, men kontinuerlig tung klatring. Ruta er preget av tynne, grunne riss i diederformasjoner. Nyttig utstyr er mye smått og kamkiler. Alternative utsteg ved hhv Anders Lundahl/Eva Selin juli 1982 (7) og Jørgen Sundby/Christian Korvald juni 1990 (7-).
  13. Thanatos. Håvard Nesheim, Svein Smelvær, Ragnhild Amundsen og Hans Christian Doseth 19.7.80. (1. fribest. Hans Chr. Doseth og Bjørn Braathen i juli 1981). 300m, 6/A1 (7/7+). "Fin og vedvarende vanskelig klatring." Dødsdriften er et imponerende, 60m delvis overhengende riss, lett synlig nedenfra (4. - 5. tl).
  14. Krumtappen. Tom Pedersen, Svein Smelvær og Håvard Nesheim 25.6.80 (1. fribest. Hans Chr. Doseth og Per Markestad i juli 1981). 230m, 5+/A2 (6+). "Fin friklatring og bratt, teknisk klatring i rutas øvre del. Vi brukte 14 t, men et tomannslag vil gå ruta betydelig raskere. Friends nr 3 nødvendig for teknisk klatring i 5. tl."
  15. Ballongsnoppen. Mårten Blixt og Øystein Andresen 30.6.02. 200m, 6+. "4 tl med super klatring, tre stjerner. 3. tl (6) sveiper seg gjennom bratt terreng på jugger! 4. tl (6+) byr på fineste Baugen-jamming/layback, a la Halvmånerisset, men diederet stopper 30m under toppen, og man må gå over i Alekos/Alexis. Dette er tur å nyte av, spesielt for sportsklatrere som vil finne at 3. tl er en 6'er-versjon av Dingel Dangel."

Sørveggen

  1. Alekos. Hans Christian Doseth og Ragnhild Amundsen juli 1981. 300m, 5/7-.
  2. Alexis. Arild Meyer og Magnar Osnes 21.8.85. 300m, 5/7-. "På 1. bestigning gjekk vi eit tynt riss i 4. tl, men denne linja er vel såpass "spes" at risset heller kan kallast ein variant for dei som vil prøve seg på nokre meter med 7'ar-klatring." Startrisset er blitt spesielt fint etter omhyggelig gartnerarbeid fra Osnes' side.
  3. (Variant: Flukten fra Alexis.)
  4. Forviklingar. Sjur Nesheim og Bent Svinnung 7.6.87. 6 tl, 6. "Rutene ligger etterhvert så tett i området like til venstre for Silhuetten at man nesten ikke kan skreve for bredt uten å sneie innpå. Vår Forviklingar er innpå Alekos, Alexis og Silhuetten, og krysser i tillegg Krumtappen. Selvfølgelig deler den også siste taulengde med Baugsprydet og Mannen med ljåen pluss Gallionsruta. Men artig.....?!"
  5. Variant Krystle: Magnar Osnes og Bjørn Arntsen 1.8.88. 5 - 6 tl, 5/7-. "Ruta er delvis gått tidlegare i toppen, men så vidt eg veit er dette første gong som ei samanhengande, sjølvstendig linje. Ein vesentleg formasjon er diederet som Silhuetten har svinga innom før Trekanttaket. Ruta følger dette diederet frå start til slutt, og har sitt crux her. Tynn, bratt klatring (små kilar) mot slutten og travers ut til v på lister i topp. Eitt kvilepunkt måtte til (A0, i fri 7/7-). Ruta kan anbefalast."
    (Dynastiet er satt som fellesnavn på området langs Alexis, Forviklingar og Krystle. Disse rutene har flere seksjoner felles, og kan kombineres - f.x for å omgå cruxene på Krystle (7-) og Alexis (7-).)
  6. Silhuetten. Ben Johnsen og Ove Skjerven 8.7.77. (1. gang fri: Hank Levine og Dag Kolsrud 15.7.79. Vinter: Magnar Osnes og Christian Korvald februar 1988). 6 tl, 5/6+. "Flott friklatring vekslende med lett og morsom teknisk klatring i førsteklasses, vakre granittformasjoner". Ruta har fått navn etter beliggenheten. Den er blitt en klassiker, og passerer navngjetne landemerker som Trekanttaket, 40m-risset, Kaka, Z-risset og 5+-risset. I mer moderne tider blir den vanligvis gått i fri. 40m-risset kan eventuelt omgås til høyre med en liten pendeltravers (5-/A0).
  7. Baugsprydet. Børge Østigård og Øyvind Spjelkavik 18.7.81. 6-/6. Klassiker.
  8. Sydvest kuling. Jens Ole Bull og Anne Guri Weiberg Aurdal 26.6.88. 2 sjølstendige tl, 6. "Sjølv om eg eigentleg for mange år sidan hadde bestemt meg for å bli finversklatrar, hadde eg kjensla av, når eg sat på standplass og skalv av kulde, at dette hadde eg halde på med heile livet (dvs site på standplass og fryse). Einaste lyspunkt var at det var regn som slo i ansiktet og ikkje sludd eller snø." ("Ruta kan bli ok i fint vær.")
  9. Mannen med bukspydet. Jens Ole Bull, Anne Guri Weiberg Aurdal og Ivar Folstad 21.6.87. 5 tl, 6. "Ei fin, relativt grei rute som krysser Mannen med ljåen og går gjennom et tydelig riss i svaplata til venstre for Ljåen. Selve "bukspydet" er ei blokk midt i risset som det ser ut til at man ikke bør belaste, men det er greit å gå forbi den. Ellers er ruta av flott kvalitet." Ruta går sammen med Baugsprydet ved cruxet på denne. Bukspydet er seinere belastet og borte, dessverre.
  10. Mannen med ljåen. Hank Levine og Dag Kolsrud 17.7.79. 5 tl, 6+. Store kamkiler er gode å ha i Ljåen.
  11. Stjernedansen. Sjur Nesheim og Espen Prestbakmo 9.8.87. 150m, 5/6-. "2. og 3. tl særdeles fine. Anbefales på det varmeste." Følg hyllesystem ut til venstre for Vårrusen til innsteget (liten varde). Meget vakker klatring i 2. tl. Alternativt utsteg mot høyre under det store taket i toppen (5+).
  12. Gallionsruta. Johnny Lauritzen og Sjur Nesheim juni 1978. 5 - 7 tl, 5+. "Ruta er et godt alternativ for de som "avanserer" mot de vanskeligere rutene i Baugen sydvegg".

Østveggen

  1. Kalkrusen.
  2. Vårrusen. Jostein Bønes og Ben Johnsen 27.5.76. (Vinter: Ivar Folstad og Christian Korvald 4.1.84.) 4 - 5 tl, 4+/5-. Klassiker. "Nydelig, middels vanskelig/lett friklatring i godt fjell. Ruta, som ga førstebestigerne en berusende lykkefølelse, ble en forløsning for klippeklatringen i Hollenderan." Variant i nest siste tl ut på veggen til høyre for stordiederet (5).
  3. Jammer ("Jam sessions"). Arild Meyer og Magnar Osnes 17.6.81. "Gjekk ei fin lita rute til høgre for Vårrusen. 3 tl, 2. tl er kontinuerlig vanskelig rissklatring, 6- (6?) i starten (kroppsriss), jammeriss fra 5- til 5+ lengre opp. Bør gåast med 45m tau."
  4. Trøsten. Håvard Nesheim og Edly Grape 24.8.81. "4½ tl rissklatring, litt jordete. Gradering 5, 5-, 5+, 6-, brukbar rute."

RORMANNEN

Sørveggen

  1. Mellomegga. Jostein Bønes og Ben Johnsen 7.6.76. 350m, 2 - 4. Variert klatring i bra fjell. Retur via skaret mot Styrhuset, over snøflankene på nordsia, klyving opp til Mastaskaret, ned renna og rundt Baugen - alternativt over Baugen og ned rappellruta her.

Nordveggen

  1. Nattåpent. Dag Kolsrud 10.7.82. 4 tl, 6/6+. "Ruta går rett opp omtrent midt på veggen. Fast fjell, litt begrodd, men fint. Flere gode muligheter."

MASTA

Masta er den av Hollenderan hvor letteste veg krever mest klatring (opp fra Mastaskaret, bratt 3). Varden ble satt opp så seint som 1975 av Ben Johnsen og Ove Skjerven. Enkleste retur langs toppryggen bort til Mastaskaret, fulgt av 15m rappell ned i renna (rappellkjetting). Renna ned til innsteget blir snøbar ganske tidlig, og er grei å gå i svasko. Før smelting kan renna være seriøs.
 

  1. Bill. Niklas Bjørnerstedt og Dag Kolsrud 12.7.82. 2 tl, 6+, 5+. "...går fem meter til vänster om Knoll och börjar på den stora gräshyllan ca. 50 meter från toppen. Den första replängden går över en svagt överhängande bolle och upp med dragning åt vänster till en stor hylla (VI+?). Den andra replängden går vidare genom dieder till den lutande plattan 15 meter under toppen (V+)."
  2. Bull. Niklas Bjørnerstedt og Dag Kolsrud 12.7.82. 2 tl, 6+. "...startar två meter till vänster om Tott vid insteget till Ikaros och går upp i de paralella sprickorna till den lutande plattan (40 m VI+). En kort passage är gemensam med Tott."
  3. Knoll. Børge Østigård 21.7.81. 160m, 6-. Klassiker; ved siden av Sørpillaren den mest trafikkerte på Masta. Flott linjeføring og meget variert klatring. Risskaminen i 2. tl lar seg ikke sikre, og kan være litt nifs (6 - 7 meter utklatring). Alternativt innsteg fra den store gresshylla mellom 1. og 2. tl.
  4. Tott. Børge Østigård 25.7.81. 160m, 6- (6).
  5. Gro.
  6. Kåre.
  7. Ikaros.
  8. Sørpillaren. Jostein Bønes og Ove Skjerven 13.6.76. (Vinter: Robert Johnsen og Stein Tronstad 9.-10.3.91, langs ei mer direkte linje). Inkludert fortoppen ca 7 tl; hovedtoppen alene (fra skaret) 4 tl, 5+. Populær rute med fin, avvekslende klatring i prima granitt, spesielt i øvre del. Litt store kamkiler kan være gode å ha i toppen av nest siste tl.
  9. Fortoppen er gått som egen rute (2 - 3 tl, 3 - 4), og ble gått opp 1. gang i 1973 av et internasjonalt taulag med K. E. Aubert, Leif Norman Patterson, Ben Johnsen, Thor Patterson og en australier.
  10. Styrbord vant. Påbegynt av Arnstein Myskja og Mette-Kristin Øverbø juni 1989. (1 tl, 6-)

HEKKEN

  1. Sørøstveggen. Håvard Nesheim og Ove Skjerven 8.7.78. 7 tl, 3 - 5-. "Lite eksponert, tross bratt fjell. Godt fjell, men noe grodd, ikke sjnerende i tørt vær. Morsom, mest lett friklatring med et par tunge opptak. Kaminen i 3. tl er en klassiker." Lett retur mot vest/sørvest.

NUGLA

  1. Nugla. Svein Smelvær, Ingeborg Harsten og Håvard Nesheim juli 1978. 7 tl, 3 - 4. "En del jord og gress i ruta, men likevel relativt rein til å ligge så lavt. Klatringa består av mange morsomme opptak med store variasjonsmuligheter."
  2. Nugla er lett å nå fra dalen, med grei retur ned mot høyre.

HOLLENDERDOMEN

  1. Diablito. Geir Remman og Bjørn Arntzen juli 1979. 4 tl, 3 - 4+. Ruta starter i loddlinja fra toppen av Domen, og følger riss, diedre og sva. Domen er den mest utprega svaformasjonen ved Hollenderan, og klatres best i tørt vær...

USPESIFISERT

(uten nærmere angitt linjeføring...)

  1. Bare drit. "Ruteforsøk Hollenderan - det endte med "Bare drit", 5 tl - 2 i den planlagte leia - deretter 3 tl i søppel opp mot toppegga. 1. tl var jobbigt; jamn 5 - 5+ med 6 - 6+ crux. Når skal Tindloftet begynne med våtdrakter for klatrere?" (Sjur og Arild i turboka 25.8.81...)

---

Mountain above me
Stupid and wild
Nothing between
But cloudy sky
Like a horn for brass
But no'one to jazz
I still lie here waiting
For space below my ass...
(EM)

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer