Ultima Thule

Vi klatret Ultima Thule på Blåmann i fri fredag 1. august.

Ca graderinger på taulengdene er fortløpende 8, 7-, 7+/8-, 8-, 8- og 7-.
Da vi gikk den så delte vi opp den første lengden da vi forventet litt forskning på sikringer etc. på cruxet spesielt siden det var dårlig vær og duskregn da vi startet. Jeg vil ikke anbefale det til andre da man risikerer å falle i hodet på sikrer. Det er ikke noe problem å følge de originale standplassene.

Hele ruta er fin og vedvarende, skikkelig flott klatring med gode sikringer. Cruxet kan være litt psykende, jeg anbefaler å bytte ut en rusten fastkile med en ny en samt ha med minikiler istedet for den suspekte tredje bankebolten i diederet under kilen. Da blir det bra.
På andre lengde klatret vi en timeters variant til venstre for neseformasjonen istedet for til høyre der den tekniske linja går.

Man trenger vanlig rack, dobbelt opp til og med rød camalot, en hver av gul og blå. Ekstra utvalg av små kamkiler og peenuts er en klar fordel.

Vennlig hilsen
Bjørn-Eivind Årtun og Oscar Alexanderson