Rapport fra Kunnskapsturneen i Harstad - om inkluderingsarbeid i klatresporten

Den 16 oktober 2008 var det presentert en del idrettsgrener og aktiviteter som mennesker med funksjonsnedsettelse kan være med å delta på/i/i. Birgit Berg Nesheim og Grete Kongsbak drar fra Tromsø klatrklubb for å presentere klatring. Dette foregår i Harstad hallen. I utgangspunktet var det ikke meningen at Tromsø klatreklubb skulle være med, men da vi fikk høre at Harstad klatreklubb ikke har klatring for funksjonshemmede, var vi snar å kontakte Robert Olsvik slik at vi kunne få presentere det vi driver på når det gjelder inkludering i Tromsø klatreklubb. Grete fikk kontakt med lederen i Harstad klatreklubb og spurte om de kunne stille opp med noen seler, sko og tau, samt at Grete selv også hadde med seg eget tau. Vi kontaktet også en synshemmet mann i Harstad som har veldig lyst å klatre, og som faktisk er med i Tromsø klatreklubb og kommer hit for å trene av og til. (fordi HKK ikke har noe klatring for funksjonshemmede).

Vi fikk tak i vaktmesteren som åpnet klatrehallen, og like etter kom lederen i HKK med utstyr. Det var ok å hilse på han, og han hadde tatt seg litt fri fra jobb for å være litt sammen med oss. Vi fikk satt opp tau, og så var ”leken i gang”. Birgit er flink å se hvilke ruter som passer for en hver, og satte opp tau opp etter behov. Det ble fire hektiske timer for Birgit og meg, så det var godt at Kjell fra Harstad, som synshemmet og som og har brattkort, kunne hjelpe til med sikring. Det er nesten umulig å si hvor mange som var innom og prøvde seg på klatring, men godt over 20 må det ha vært. Der var voksne og barn med downs syndrom, der var studenter og der var noen med andre funksjonsnedsettelser som ikke var så synlige for oss. Det viktigste var at alle fikk prøvd seg, og at alle følte at de mestret det å gå i veggen, enten de var en halv meter oppe eller kom seg til toppen. For noen var det til og med en seier å bare få på seg sko, seler og tau, for så å komme inn igjen etter en halv time og klare å klatre en meter opp i veggen. Der var en del andre aktiviteter i hallen, men det ble vanskelig for oss å rekke å se, eller prøve på det. I løpet av de fire timene vi var der, rakk undertegnede kun å spise et eple. (noen tygger mellom hver sikring).

Det var ikke lagt opp til at vi teoretisk kunne få sagt noe om det vi gjorde, og hvordan vi arbeidet med inkludering i TKK, noe vi nok kunne tenke oss. Vi savnet ikke bare å fortelle hva vi gjorde, men det hadde nok vært interessant for oss å vite litt hva de andre holdt på med, og hvordan de får personer til å bli glad i en aktivitet, og om hvordan de blir ivaretatt og inkludert i en gruppe.. Jeg tror nok at de andre også hadde hatt fint av å vite litt mer om hvordan vi jobber med inkludering i TKK.
Med andre ord, så var det en vellykket dag fordi så mange fikk prøvd seg på klatring, og andre aktiviteter. Skulle vi gi noen ønsker til en annen gang, så måtte det være at det er mer interessant for de som driver med forskjellige aktiviteter å få noen minutter å fortelle litt om aktiviteten, og hvordan og hvorfor man får ting til, og hvordan kan vi lære/hente inspirasjon av hverandre. Ordet inkludering/integrering kan også tolkes på så forskjellige måter, ettersom hvem som snakker om det, og hvilke funksjonshemmede det gjelder. Rollen som brukermedvirker (aktiv utøver) har nok en større verdi for oss som har en funksjonsnedsettelse, enn noen kanskje tenker på, Det er den funksjonshemmede som vet hva som er best, og vi er og individualister. Personer med utdanning innen idrett har jo og en god kunnskap, men den kan hele tiden bli bedre.

Det at et slikt arrangement blir satt opp på en vanlig hverdag, mens folk er på skole eller arbeid, har vel og med seg både fordeler og ulemper. Der er nok en del ”frivillige” som ikke kan ta fri fra jobb for å være med på noe slikt, samtidig ser vi at det for institusjoner kan være ok. Det kommer vel litt an på hvem man ønsker å nå. Man må dog også være oppmerksom på at mange funksjonshemmede også er i arbeide eller på skole om dagen, og ikke kan delta. Det samme gjelder lærere og andre instruktører, støttekontakter og treningskontakter med mer. Senere på kvelden skulle Cato Zahl Pederesen med flere ha innlegg, men der kunne ikke vi delta fordi vi da måtte ha overnattet, og mistet enda en skole/arbeidsdag. Vi vet at det er vanskelig å få ting til når det er helg, men noen ganger hadde det nok klart vært en fordel for mange. Nå vet jeg heller ikke hvor mange representanter og gjester det var fra kommuner, hjelpemiddelsentraler, fylkeskommunen eller andre som har med søknader, vedtak o.l som var representert, eller bare stakk innom, men det håper jeg det var.

Ellers vet jeg at det ble laget en kortfilm om hva som ble presentert av aktiviteter denne dagen, som jeg håper å få i posten snart. Regner også med at Robert Olsvik som hadde ansvaret for dette, har skrevet noe om arrangementet slik at det kan være mulig å vite hva han kan fortelle om dette, sett fra NIF`side. Det skal/ og har vært en slik kunnskaps konferanse mange steder i landet, med forskjellig innhold og program. Det blir spennende å se om klatring har vært presentert flere steder enn i Harstad. Det viser seg ofte at slike konferanser viser til mye aktiviteter for utviklingshemmede og bevegelseshemmede, mens de med syn og hørselsproblemer blir glemt som funksjonshemmet. Klatring viser seg å være en alle tiders aktivitet for akkurat disse to gruppene…., men selvfølgelig for andre også.

Ref: Grete Kongsbak
Bildene nedenfor er fra en tur til Spania som ble arrangert for inkludering via Kolsås klatreklubb. Denne turen har vært omtalt i Norsk Klatring