Rapell

Til andre klatrende familier:

Sikkert flere klatrende familier som i disse dager reflekterer litt over temaet rapell og hvordan sikre at ungene tilegner seg gode kunnskaper og teknikker om dette. Med 2 tenåringer i klatremodus ble det umiddlebart et diskusjonstema rundt middagsbordet om teknikker og erfaringer vi hadde om temaet. For vår del er de første øktene med fokus på rapell knyttet til turer på Kattfjordsvaet og Brensholmen. Deretter valgte vi tidlig å prøve oss på Zappfeegga for å få erfaring i å sette naturlige sikringer inkludert det å lage rapellanker av egne slynger og finne frem til sikre blokker og nabber å legge disse på. De første gangene holdt vi på bare i nederste taulengde og utelot bruk av kjettingankeret slik at det ble helt realistisk. Her fikk vi også med oss et par episoder med taukiling og måtte improvisere for å løse floken. Bedre å få første erfaring med dette langt nede enn høyt oppe i ei rute. Med ungene med som likemenn og fullverdige diskusjonspartnere ser jeg for meg at læringskurven også ble bratt. Etter få økter blir det fort mas om et toppstøt mot Zappfetoppen og da passer det kanskje å la ungdommen få lede noen opptak og taulengder. Zappfetoppen via Zappfeegga er en fin klatretur som gir mye god fjellerfaring når familien er klar for det og det finnes kanskje ikke noen bedre plass å introdusere ungdommene til fjellklatring enn her, selv om det står ikke anbefalt for familieklatring i føreren. Her er fjellet og miljøet på det beste og når ungdommene returnerer til klatrehytta ut på kvelden møter de kanskje andre taulag fra Baugenrutene som i typisk raus klatrestil gir ungdommene positive kommentarer om klatringa - ja da er det ikke vanskelig å se på de at det har vært en bra dag i tindene.

Rapellering har sikkert sin behørige plass på kileklatrekurset i august, men hvorfor ikke fortsette familieklatringa utendørs om våren slik at brattkortet får litt bedre "forankring"!?