24.-29.februar var det igjen tid for jentesamling i Romsdalens skjønne natur i regi av det norske og det svenske Klatreforbundet.
Jentesamlinga tok for første gang plass i fjor rundt den samme tida, etter at svenskene (Det Svenske Klatreforbundet) året før hadde invitert til "unisex" samling, noe som var velykket...bortsett fra at jentene manglet... Så hvorfor er vi så treige? Tror vi at vi ikke kan?
For det kan vi! 10 norske jenter og 15 svenske kom reisende fra Gøteborg i sør, til Tromsø i nord til Åndalsnes Vandrehjem. Dette som skulle være vår base denne uka, midt mellom Romsdalshorn, Kyrkjetaket og så mange andre kjente og ukjente topper. Isklatrekurs for både nybegynnere og viderekomne ble holdt, så vel som isklatring utenom kursene. Mange flotte toppturer ble gått, blant annet på Kjøvskartinden, Kyrkjetaket, Smørbotntinden m.fl. Snøskredlære med søk ble trent på og veivalg ble flittig diskutert på veien opp, gode og noen dårlige erfaringer ble snakket om. De som ville fikk også mulighet til å ta brattkort på innervegg. Kveldene ble brukt til planlegging av neste dag, foredrag, seminar, bilder og film fra dagens turer, og mye latter.
Opp smørbotntind. Foto: Johanna Andersson
Elin Tysseldalstveit med Romsdalshorn i bakgrunnen. Foto: Johanna Andersson
Kristin Folsland Olsen med bl.a Kyrkjetaket og Kjøvskardtind i bakgrunnen. Foto: Johanna Andersson
Ei herlig samling var det, av jenter med forskjellige bakgrunner innen klatring, isklatring og skikjøring. Det var et vidt spenn av erfaringer, noen hadde gått Svalbard på langs, ei hadde vært i Pakistan på klatreekspidisjon, mens andre igjen så vidt hadde krafset på stein..eller tatt i ei isøks.
Man har jo alle sine tanker og (veldig ofte urealistiske) formeninger om hvordan disse frigjorte og søkende menneskene er. For det er jo det de er..eller hva? De er vel aldri som deg og meg? De er alltid mye tøffere, med mye mer erfaring, de fleste har vært måneder ute på reise og kjenner halve verden! Nei, det er vel ikke alltid slik det er. Man trenger faktisk ikke å være verdenmester, man lærer på veien. En gang må jo være den første for alt, og med all den inspirasjonen, informasjon og alle spørsmålene som ble stilt under foredragan som ble holdt om Svalbard på langs av Kristin Folsland Olsen og den "lille" klatreturen i Pakistan av Hanna Mellin, fikk nok flere av oss noen aha opplevelser. Var det mulig at de var som oss andre, bare ute etter å ha det gøy, prøve ut nye ting og på den måten lære om seg selv så godt som andre, og ikkje minst presse noen grenser. Erfaringer og tanker ble utvekslet og jeg kunne skimte flere små og store drømmer ta form iløpet av uka.
På Rødstøl, videregående kurs, Hanna Mellin klatre. Foto: Johanna Andersson
På Rødstøl, Hanna Mellin klatre, Anna Karin Ejdervik sikre og i forgrunnen Rafael Jenssen (SKF). Foto: Johanna Andersson
Jeg håper denne samlinga blir en tradisjon og et samlingspunkt for jenter i Norge og Sverige videre fremover.
Romsdalens og Isfjordens topper er enestående som så mange andre "urørte" topper rundt om i Norge. Jeg bare håper det får fortsette å stå urørt også i fremtiden, om ikke investorene får det som de vil; å bygge skitrekk i disse fantastiske fjellene som så mange fra både inn og utland reiser til nettopp for å få bruke feller opp og gjøre seg fortjent til å kjøre ned. Men det gjenstår å se...
Håper vi sees på neste års samling.
Marianne Madsen Viberg