Det var en enorm spenning i salen, minuttene stod stille, vi ventet alle på at reformatoren, ikonet, vår helt, skulle tre frem. Han kom, han snakket og han dro. Hva satt vi igjen med? Det var fantastisk. Ikke noen spektakulære utledninger om klatringens eksistensielle relevans, bare – klatring. Og, det føles ikke som noen kan snakke om klatring som Chris. Det var inngående utledninger om harde ruter han har gått, og de han ikke har gått. Han hadde ikke noen påtatt innlevelse, det var virkelig ekte.
Det kom mange folk, og det kunne vært mange flere. Hva med "store stå", hvor var de? De som lyttet intenst i 90 minutter gikk hjem med enda høyere motivasjon for våren, og steinen. Kanskje vi får se mang en buldrestein gravd frem fra snøen i vår.
Bård
