Klatretur Sperrebotn i Våler
Tid: 19.-21. mai 2017
Deltagere fra RettOpp: Roger Riise, Per Kyrre Larsen
Instruktør: Stian Kogler
Klatrefeltet ligger meget tilgjengelig plassert like ved gang og sykkelsti.
Avstand til Vestby, der vi var innkvartert i hytte, var ca. 20 min med bil.
Ankomst fredag midt på dagen. Kjapp innkvartering og så ut til feltet.
Desverre hadde det regnet natt til fredag, og til tross for sol og 20 grader
utover ettermiddagen, var veggen våt, særlig der ruter som passet for oss
befant seg. Vi fikk opp tau og fikk kjørt oss så pass at skjorta var våt.
Feltet var en del begrodd med lav, hvilket gjorde at veggen var såpeklatt.
Det var også utfordrende å få til et toppfeste på mange av rutene. Toppen av
haugen, som visst nok har fungert som bygdeborg i hine hårde dager, var
skogbevokst. Greit å sette naturlig sikring, men sva ned til toppanker. Vi
registrerte også at avstand til første bolt om en ville forsøke seg på led
var ekstrem. I samtale med andre klatrere kom det siden fram at en del av
rutene var mixruter hvilket vel innebærer kombinasjon av bolter og egen
sikring. Definitivt ikke noe for oss. En titt i en lånt fører viste at bare
få ruter hadde gradtall vi kunne ha forhåpninger om å mestre (3-4 ruter).
Lørdag hadde vi planlagt å konsentrere oss om ruter det var håp om å mestre.
Uheldigvis var det kurs på formiddagen. Vi blander oss selvsagt ikke med
nybegynnere, og dermed var handlingsrommet adskillig mindre. Veldig bra
klatretrening, men uten kontakt med toppfestet. På ettermiddagen var mer av
feltet tilgjengelig, og det ble noen gode klatreopplevelser.
Med gradstokken i overkant av 20 oppsummerte vi dagen som helt topp.
Søndag var det regn i lufta, og vi dro til klatreverket. Stian jobber her,
og dermed ble vi betraktet som innfødte med gratis adgang. Dessuten selvsagt
med TKK-skjorter for å synliggjøre klubben.
Lørdagens innsats satt virkelig i muskulaturen, og klatreprestasjonene i dette flotte anlegget skal derfor forbigåes i stillhet.
Sperrebotn må uten tvil være noe av det mest tilgjengelige som tenkes kan.
Gang og sykkelsti 3-4 meter langs det meste av feltet. Men rutene var
definitivt ikke for nybegynnere. Vi mistenker dessuten at graderingen var
satt en grad hardere enn hva vi har opplevd på andre felt. Litt
dugnadsinnsats for å fjerne lav ville dessuten ikke vært av veien. Utfra
tilgjengeligheten har feltet potensiale for slike som oss. Realisering av
potensialet krever imidlertid flere ruter av lavere grad.
Tromsø 25.05.2017
Roger Riise
Per-Kyrre Larsen